Loops (17.03.2015)
Kategori: Trening
Kart/område: Praia de Quiaios
Arrangør: Wang
Land: Portugal
Disiplin: Lang trening
Distanse: 14.67 km
Tid: 106:26
Nytt terreng, nye muligheter
Loop 2,5: Helt nytt terreng, men klarer å orientere bra og går ganske rett i alle postene. Litt nøling ble det, men var ganske diffust mange steder. Det var sånne digre svermer av mygg eller knott eller noe lignende overalt på stiene, noe som var fryktelig irriterende!

Loop 4,7: Sikker inngang i 1. gjorde den lett. Til 2. var det verre, med årets første BOM. Det er veldig stor forskjell på tydeligheten på stiene her i Portugal, og vi møtte skogsbiler på vei til start. Derfor trodde jeg den første stien ikke var på kartet, og havnet i et kryss lenger borte. Skjønte at noe var galt, men løp på allikevel. Fant meg igjen til slutt, og fant også posten inni noe grønt. Resten av loopen gikk helt elendig, men jeg fant postene. Terrenget åpnet seg mot slutten, og det var deilig.

Loop 4,1: Begynte å kjenne det i beina, men det var heldigvis et lett terreng. Tok veivalg som var lette å gjennomføre, omtrent som i et løp hvor jeg hadde passert 10 km. Havnet sammen med Gjermund på slutten.

Alt det jeg skrev over kommer nok fort i glemmeboken, fordi jeg og Jølle brukte så lang tid på økta at da vi løp tilbake til minibussene var alt og alle borte! Midt uti ødemarka, langt hjemmefra i et fremmed land, helt alene med bare t-skjorter å varme oss i mens mørket og kulda falt fryktelig fort på. Hva gjør man da? Jeg tok det med ro i starten, og tenkte at det går nok bra, mens Gjermund som har erfaring med slike situasjoner før var litt mer stressa og kald. Vi regnet fort ut at alle andre først måtte kjøre hjem, og så måtte de oppdage at vi var borte, og så måtte de kjøre tilbake og hente oss, noe som minimum kunne ta en time.
Hver gang vi så et billys i det fjerne håpet vi det var nordmenn, men det var det aldri. Etter hvert som timen passerte og vi var temmelig nedkjølte oppsøkte vi noen innfødte, men de forstod ikke engelsk og hadde ikke telefon og ville ikke la oss komme inn i varmen. (Har ikke så mye over for portugisere etter dette.) Så da måtte vi stå under et tak og skjelve.
Til slutt, etter over halvannen time, kom Ørjan som en reddende engel i hvit bil, og vi slapp å overnatte ute og bli syke.
Vis kommentarer (2)
 
Loops (17.03.2015) Loops (17.03.2015)